I en sal på hospitalet

I en sal på hospitalet 
 6 5  4   5    6765     

hvor de hvite senger står
-5  -4 -3-4   -66     5

lå en liten brystsvak pike 
 5 6   76     -67      -66   

mild og god med gyllent hår
 -5  5   6  4    -55-4   4

Siste vinter den gang sneen 
smeltet for den milde vind
tentes også håpets stråler 
i den lille pikens sinn

Alles hjerter vant den lille 
der hun lå så mild og god
bar sin smerte uten klage 
som et barn med villig mot

Og hun hviskede til legen 
da ved hennes seng han sto
får jeg komme hjem til påske 
skal jeg være riktig god
.
Legen svarte henne stille: 
Nei mitt barn det knapt jeg tror
men til pinse kan det hende 
du får komme hjem til mor.

Pinsen kom med grønne blader 
blomster smykket mark og eng
men den lille lå der ennu 
fengslet til sin sykeseng.

Og når høsten ubarmhjertig 
knuget hennes spinkle bryst
spørger hun igjennom tårer 
får jeg komme hjem til jul.

Legen svarer henne ikke, 
stryker blott det gyldne hår
det er tårer i hans øyne 
da han vender seg og går.

Og til sist i flokk og følge 
julens glade budskap kom
og den lilles røst var stille 
og den sykes seng sto tom.

Bort fra sorg og bort fra klage, 
bort fra hjemmet og fra mor
er hun draget til Guds fader 
der hvor ingen sykdom bor.

I sin grav hun trygt må hvile 
under sneens kolde skjul
endt er nu den lange vinter 
hun fikk komme hjem til Gud.