Blant alle lande

2 -4 -4 -4 -3 -2* 3 -2* 2 -2* 3 3 -3 3 -3 -4 -4 -4 

Blant alle lande i øst og vest, er fedrelandet mitt hjerte nest. 

-4     6  -5   5 -4    -3   -4 -3   3   2   -2*   3  -2* 2

Det gamle Norge med klippeborge, meg huger best.





 Fra  Vesterhavet  til Kjølens  rand, fra  Nordishavet  til  Kristiansand,
 
 der  har  jeg  hjemme  og  kan  istemme:  Mitt  fedreland !
 
 
 
 Jeg  elsker  eder,  I  gamle  fjell  med  høye  tinder  og dybe  vell,
 
 med  skog  om  barmen  og  jern  i armen  til  tidens  kveld.
 
 
 
 Jeg  elsker  eder,  I  bekke  små,  I  stolte  fosse,  I  fjorde  blå,
 
 I  sjøer  blanke,  hvis  stille  tanke  kan  stjerner  nå !
 
 
 
 Jeg  elsker  furu-  og  bjerkelund  med  toneklangen   fra 
 
 fuglemund;
 
 og  meget  aner  de  dunkle  graner  i  vårens  stund.
 
 
 
 Jeg  elsker  bølgen, hvor  frihet  gror,  de dybe  daler,
 
 hvor  freden  bor,
 
 de  lier  fagre,  og  gyldne  agre  på  odelsjord.
 
 
 
 Kun  høyt  i  Norden,  trods  mørkets  bånd,  
 
 kan  sommerlyset  få overhånd,
 
 så  aftengløden  og  morgenrøden  gå  hånd  i  hånd.
 
 
 
 I  berg  og  rifte  vi  mangler  guld,  men  forsyn - 
 
 hånden  er stedse fuld.
 
 Arbeider,  beder  -- Den  brød  berdeder  af  sten  og  muld.
 
 
 
 Ei  alt,  hva  glimrer,  er  stort  og  godt;  der  titt  var  bedre,
 
 som syntes  smått,
 
 jeg  vil  ei  bytte  min  norske  hytte  med  fremmed  slott.
 
 
 
 Jeg  elsker alt,  som  er  egte  norsk,
 
 fra  folkelivet  til  sild  og  torsk --
 
 som  fremad  skrider,  omend  det  glider  en  smule  dorsk.
 
 
 
 Jeg  elsker høylig  mitt  modersmål, 
 
 det  klinger kraftig  som  herdet  stål,
 
 fra  hjertets  grunde,  i  folkemunde  hos  Per  og  Pål.
 
 
 
 Dog  mest  jeg  elsker  det  folkeferd,  som  har  sitt  hjem  mellom 
 
 fjeld  og skjær,
 
 hvor  unge  hedre  de  gamle  fedre  som  bygde  her.
 
 
 
 På  åndens  himmel  med  bue  blå 
 
 skal  Nordens  stjerne  som  vårsol  gå
 
 og  skabe  sommer  med  sang  og  blommer,  mens  hjerter  slå.